"Empire Norse"

"Empire Norse"

«Empire Norse» i is under andre verdenskrig. Antiluftskyts og redningsflåter er lett synlige. Flk «Anglo Norse» (II) ble kjøpt av Ministry of War Transport i 1941 og brukt som tankskip under krigen. Solgt tilbake til Falkland Shipowners i juni 1946. Mangler gode bilder av skipet som «Empire Norse» så hvis noen har slike håper jeg dere gir lyd fra dere  🙂

"Empire Norse"

«Empire Norse»


Foto: ukjent
Save
Save
Save

Flk "Ambra"

Flk "Ambra"

Kokeri nummer 2 i en serie på 10.
A/S Vikings (Peder Bogen) kokeri «Ambra» (1909). Utstyrt med en tidlig variant av opphalingsslippen. Bestyrer var M.I. Ingebrigtsen. Hadde base i Porto Alexandre, Angola.
1915 ble kokeriutstyr demontert og i august ble hun solgt til Drammen.
Hugget i 1925.
Foto via Harald Fevang

Flk "Balaena" og "Abraham Larsen"

Flk "Balaena" og "Abraham Larsen"

Et bilde som godt viser forskjellen i størrelse mellom Flk «Balaena» og «Abraham Larsen». «Abraham Larsen» ble bygget som «Unitas» i 1937, hele ni år før «Balaena». En ting som er verdt å nevne er at «Balaena» ble påbegynt som hangarskip, men krigen sluttet og det ble raskt bestemmt at skroget ville gjøre større nytte om det ble fullført som hvalkokeri ettersom det var stor mangel på mat i Storbritannia og resten av Europa etter fem lange år med krig.
Foto: Wolday, Mekonnen/Slottsfjellmuseet
År: Etter 1946
Klikk på bildet for større versjon.

Antarctic i tørrdokk

Antarctic i tørrdokk

Dette bildet, tatt av Roald Bjørndal i tørrdokk i Cape Town, viser skadene på ror og propell etter at Antarctic (II) ble fryst inne i isen og måtte forsøke å bryte seg ut. Kapteinen manglet erfaring i isen og under en litt for voldsom bakking for å ta fart forover så smalt akterenden til Antarctic inn i isen og ødela roret. Propellen smallt inn i det bøyde roret og mistet ett blad og bøyde de andre. Roret løsnet omsider helt og sank til bunnen av Sørishavet. Det faktum at Antarctic hadde bare én propell gjorde at Antractic satt hjelpeløst fast.
I mellomtiden lå Pelagos slik til at de kunne komme til unnsetning, men å hjelpe Antarctic betydde å utsette skipet og mannskapet for reell fare. De kunne lide samme skjebne som Antarctic og kapteinen lot det derfor være opp til mannskapet å bestemme om de skulle gå inn for å forsøke å få henne løs. Ingen stemmte imot, og det lyktes å taue Antarctic til sikkerhet. Slepet var på 3000 sjømil, helt til Cape Town, for reparasjoner. Denne redningsaksjonen har blitt stående som et lysende eksempel på utmerket sjømannskap.
År:1946
Foto: Roald Bjørndal