Den første hvalbåten jeg mønstret på som fyrbøter var Don Miles. Jobben bestod i å holde steamen (trykket i kjelen) oppe,  og spette bort slagget som la seg på innsiden av fyrgangene.
Dette, som jeg vil fortelle om, skjedde i midten av februar og båten befant seg ca 200 sjømil fra stasjonen [Grytviken]. Som fersking nøt jeg ingen stor respekt hos mine overordnede. Man måtte tåle spydigheter og upassende kommentarer, og jeg erfarte at det man rapporterte ikke alltid ble tatt på alvor.
Jeg oppdaget en dag vannlekkasje fra langstaget som gikk gjennom kjelen. Jeg rapporterte dette til 2. maskinisten. Svaret jeg fikk var at det var tegn på at det var vann på kjelen, noe jeg oppfattet som et spydig svar. Han brød seg ikke om å finne ut hva årsaken egenlig var.
Dagen etter oppdaget jeg at fyrgangen hadde sunket, noe som var svært alvorlig. Dette rapporterte jeg,  2. maskinisten tok et overblikk, tilkalte raskt 1. maskinisten, som igjen beordret å sette ned kjeletrykket fra 200 til 150 pund. Videre ble kursen satt mot  Grytvika, og denne skaden medførte at båten måtte gå i opplag før sesongen var slutt. Etter denne hendelsen fikk jeg aldri en uhøflig kommentar fra 2. maskinisten, og vi samarbeidet godt heretter.

– Leif Brandt
%d bloggere liker dette: