Min bestefar het Reidar Sten Eriksen og var født i Horten januar 1899. Når han reiste ut første gang er vanskelig å si, men de fleste dro vel ut i 15 års alder.
Jeg har hans gamle skipsskiste, som nok var i bruk de første årene han seilte.
Etter han ble gift, flyttet de til Sandefjord. Antagelig i forbindelse med at han gikk på maskinistskolen og senere tok verkstedtid på Framnæs mek. for å løse maskinistsertifikat.

Om han kun var på hvalfangst eller også seilte i koffardi før krigen er vi usikre på. I forbindelse med krigsutbruddet ble båten han var på beordret til Montevideo. De var da på vei hjem fra Antarktis.
Under krigen seilte han på forskjellige skip i konvoi som mange av de andre hvalfangere fra Vestfold. Han var heldig og ble aldri torpedert. Kom først hjem i november 1945.

Etter krigen seilte han på hvalbåter og ikke på kokeriene. Han var da maskinist og også maskinsjef. Vet ikke nøyaktig når han sluttet å seile, men antar midt på femtitallet.
Har et brev han skrev til min mor som er datert 14. februar 1950. Han var da på Thor Dahls «HVB Niern».

Han skriver at de er «lut lei hele greia. Har ingenting å gjøre og da blir tida lang. Vi kjører rundt over alt, men det er ingen hval å se. Vi fikk en i går og det er den eneste på 4 dager»
Etter han sluttet å seile jobbet han i maskinverkstedet på Framnæs til han døde i mai 1963.

– Reidar Bjørge Borge

%d bloggere liker dette: