Forord

De første forarbeider til nærværende bind ble etter oppdrag av de norske sydhavsselskaper tatt opp i juli 1939. Følgende selskaper finansierer utgivelsen av den moderne hvalfangsts historie som i alt vil bli på tre bind: Aksjeselskapet Kosmos, Hvalfangerselskapet «Pelagos» A/S, Hvalfangerselskapet «Globus» A/S, Hvalfangerselskapet «Polaris» A/S, Hvalfangeraktieselskapet «Rosshavet», A/S Odd, Aktieselskabet «Ørnen», Thor Dahls Hvalfangerselskap A/S og A/S Tønsbergs Hvalfangeri.

Disse selskaper har oppnevnt en bok-komité som opprinnelig hadde følgende sammensetning: skipsreder H. Winge Sørensen, formann, skipsreder Peder G. Melsom, konsul Johan Rasmussen og skipsreder Svend Foyn Bruun senior.

Konsul Johan Rasmussen gikk tidlig ut av komiteen og ble remplasert av skipsreder Torger Moe. Skipsreder Svend Foyn Bruun senior avgikk yed døden i 1956 og ble etterfulgt av sønnen skipsreder Svend Foyn Bruun junior. Som sekretær for denne komité fungerte først direktør Harald B. Paulsen, og etter dennes død i 1961 direktør Einar Vangstein.

For å få klarlagt viktige sider av den tekniske utviklingen innenfor den moderne hvalfangsten, har jeg funnet det nødvendig å utarbeide enkelte spesialundersøkelser: «Spes & Fides. Dampskipet som innledet den moderne æra i hvalfangsten» (Norsk Sjøfartsmuseum, skrift nr. 34, Oslo 1940, 38 sider); «Granatharpunen. En kort utredning om hvordan Svend Foyn løste projektilproblemet» (Norsk Hvalfangst-Tidende 1940, s. 222– 242); «Sokneprest Hans Morten Thrane Esmark og den moderne hvalfangsten» (Norsk Hvalfangst-Tidende 1943, s. 81–92) og «Norwegian Patents relating to Whaling and the Whaling Industry. A statistical and historical Analysis.» (Oslo 1947, 214 sider).

Videre har jeg utarbeidet to utrykte oversikter av lignende art, den ene – i samarbeide med direktør Thorleif Arentz – om kokemateriellets utvikling og den annen om radioteknikken og den moderne hvalfangsten. Sistnevnte undersøkelse førte med seg at jeg i 1949 utga skriftet «En innsats i radioteknikkens tjeneste. Fra gnisttelegrafen til radar og asdic.» (Oslo 1949, 96 sider).

Et naturlig ledd i forarbeidene til nærværende verk er også skriftet: «Svend Foyn og hans dagbok» (Oslo 1943, 252 sider). For øvrig har forfatteren av dette bind – for en del etter oppfordring av bok-komiteen og dens sekretær — også utarbeidet en rekke artikler og anmeldelser om emner som vedrører den moderne hvalfangsten. En bakgrunnsstudie har jeg levert i mitt bidrag om Tønsbergs næringsliv i tiden fra 1814–1880 (Tønsbergs historie III, 1, s. 1–165, Oslo 1953).

Under den siste del av okkupasjonstiden – dvs. fra sommeren 1943 – ble arbeidet med nærværende bind nedlagt på grunn av arkiv- og bibliotekevakuering og fordi forholdene også på annen måte bidro til å vanskeliggjøre arbeidsvilkårene.

Når dette bind nå foreligger, vil jeg få takke bok-komiteen for den dype forståelse og aldri sviktende interesse den gjennom mange år har vist dette arbeidet, for verdifulle råd og sakkyndig bistand.

En takk vil jeg også få rette til rektor ved Universitetet i Oslo, professor dr. Johan Tidemand Ruud og amanuensis Åge Jonsgård som har utarbeidet det utmerkede innledende avsnitt om «Råstoffkilden» i nærværende bind. Det ble levert i 1955. For øvrig hviler ansvaret for innholdet av dette bindet på undertegnede.

Videre vil jeg få takke ledere og persqnale ved Riksarkivet i Oslo; Universitetsbiblioteket i Oslo; Styret for det industrielle rettsvern; Norsk Sjøfartsmuseum, Bygdøy; Selskapet for Norges Veis arkiv; Statsarkivet i Trondheim; Tønsbergs byarkiv; Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum med bibliotek og arkiv, Sandefjord; Det kongelige Bibliotek, København; Bibliothéque Nationale, Paris; British Museum, London; Library of Congress, Washington; Firestone Library ved Princeton University, New Jersey og Old Dartmouth Historical Society and Whaling Museum, New Bedford, Massachusetts.

En kjær plikt er det også å få rette en takk til de mange som ved muntlige og skriftlige opplysninger har hjulpet meg ved stoffinnsamlingen til dette verket. Det ville føre for langt å nevne deres navn her. En stor del av dem er omtalt under «Noter og henvisninger» i nærværende bind.

 

Arne Odd Johnsen