I. Orientering

Den moderne hvalfangsten har vært og er stadig en næringsvei av verdensdimensjoner. Når det gjelder tallet på de fangne hval, fangstutbyttet i olje m. m. rager den høyt over både den gamle, europeiske fangsten og den amerikanske spermhvalfangsten. Ja, en tør idag trygt si at den moderne hvalfangsten – kvantitativt sett – står som den uten sammenligning største periode i all havfangsts historie.

Om nordmennenes innsats i denne næringen uttalte den amerikanske forsker Karl Brandt i 1940 bl. a.: «Modern Whaling is an achievement of the Norwegians. They were its pioneers, are its most skilled masters, and rank to this day as the unchallenged leaders in efficiency»1) Da de norske selskapene også i tiden etter Verdenskrig II har beholdt sin ledende stilling på dette område, tør en slå fast at ingen annen nasjon har gjort seg tilnærmelsesvis like sterkt gjeldende i den moderne hvalfangsten som den norske.

På denne bakgrunn er det naturlig at de norske sydhavsselskapene har følt det som en forpliktelse å få denne næringsveien nærmere utforsket og skildret. Da Bjarne Aagaard og andre tidligere har levert utførlige undersøkelser om de geografiske oppdagelser hvalfangsten har ført til, vil nærværende verk samle seg om den moderne hvalfangst- næringen, dens opprinnelse og utvikling. Verket skal – etter planen – omfatte tre bind: I. Finnmarksfangsten (1864–1904), II. Verdensfangsten (1905–ca. 1922) og III. Den pelagiske fangsten (ca. 1922 til våre dager).

Da dette bind på denne måten danner innledningen til et større verk, har en funnet det hensiktsmessig å åpne det med tre kapitler som kan tjene som en innføring i verket som en helhet.

Den moderne hvalfangsten er vesensforskjellig fra den eldre, men det finnes likevel én klar sammenheng på dette område og vi har derfor søkt å trekké frem de tråder søm binder det gamle og det nye sammen.

Utforskningen av den første periode i den moderne hvalfangsts historie reiser naturlig problemet om hvordan en verd ensnæring blir . til. Fordi de historiske hendingene i dette tilfelle ligger så nær vår egen tid og fordi kildematerialet av den grunn er så overveldende rikt og variert, skulle det være mulig å belyse fenomenet fra flere sider. Vi har i dette bind bl. a. søkt å gi svar på de to spørsmål: Hvorfor ble nordmennene pionerene innenfor denne næringen? Og hvorfor ble Vestfold hvalfangstfylket fremfor alle?

Disse spørsmål reiser unektelig interessante problemer av stor rekkevidde. Vi står jo her overfor det eiendommelige faktum at et i industriell henseende tilbakeliggende folk ble banebryter for en industrialisering av vår verdens hvalfangst. Vi har søkt å finne frem til en forklaring på det internasjonale, det nasjonale og det regionale plan. En komparativ undersøkelse av folkebiologiske og materielle vilkår i Sambandsstatene og i Norge synes langt på vei å gi et tilfredsstillende svar på det første spørsmålet. På det nasjonale og’ regionale plan har vi i en relativt nyansert fremstilling søkt å gjøre rede for et årsakskompleks som tydelig nok er vidt forgrenet. Det har røtter dypt i samfunnsvilkårene i Norge og da særlig i Vestfold – ved midten av 1800-tallet og vi har søkt å påvise dem i en skildring av disse vilkår, en skildring som samtidig forhåpentlig er egnet til å gi det emnet vi behandler en adekvat historisk innramning.

Med den moderne hvalfangsten holdt industrialiseringen sitt triumfale inntog i fangstvirksomheten på havet. Svend Foyns granatharpun og hans hvaldampbåt var vellykte resultater av den tekniske utvikling og viste seg som ypperlige redskaper i industrialiseringens tjeneste. Derfor skapte de epoke. I den fortsatte utvikling innenfor hvalfangsten har de tekniske fremskritt åpnet nye muligheter for hvalfangstnæringen. Oppfinnelser på oljeforedlingens område har på revolusjonerende måte skapt større og bedre avsetningsmuligheter for det viktigste produkt av fangsten. Videre har rasjonaliseringen av de flytende kokerier og en lang rekke nyvinninger på det tekniske område skapt helt nye vilkår for fangst og produksjon.

I et verk om den moderne hvalfangsten faller det derfor naturlig å vie stor oppmerksomhet til den tekniske side av utviklingen, til fangst- og produksjonsmetoden. Det gjelder ikke minst for den grunnleggende perioden som er behandlet i dette bind. Det som senere skjedde innenfor fangst, tilvirkning, endringer innenfor hvalbåtens teamwork og fangststasjonenes fabrikksamfunn, faller det naturlig å se som en videreutvikling på det fundament som ble lagt i tiden 1864—1904. Det samme gjelder fangstselskapenes organisasjon, hyre og partsystem m. m. Vi har derfor lagt vekt på å gi en fyldig fremstilling av disse forhold.

En stor del av deitte bindet er viet en skildring av Finnmarksfangstens opprinnelse og iptvikling til og med året 1904. Pionértiden inntil 1883 er med forsett gjort til gjenstand for en relativt, bred behandling. Dette er gjort dels fordi det synes av betydelig interesse å få klarlagt denne nærings genesis, dels fordi denne perioden byr på et særlig dramatisk hendingsforløp og på sjeldne eksempler på mannsdåd og innsatsvilje. Denne kamp med naturkreftene nord i havet kan vel fortjene sitt epos og vil forhåpentlig senere få det.

Skapelsen av en næring av verdensdimensjoner er alltid resultatet av et stort samspill av muligheter og krefter. I vårt tilfelle av muligheter som trekker kapital, oppfinnsomhet og arbeidskraft fra et felt til et annet og etterlater seg et vacuum som igjen suger andre lignende krefter til seg. Ser en på dette veldige samspill over ett, virker det unektelig som om individene drives viljeløst med som i en malstrøm, og kanskje er det slik.

Tar en imidlertid en del av helheten opp til nærmere gransking, viser det seg at en rekke av enkeltindividene skiller seg klart ut fra den grå masse takket være deres iboende evner og krefter og på grunn av deres spesielle reaksjoner på de foreliggende muligheter. Innenfor hvert av dé tre avsnitt av den moderne hvalfangsts historie er det en rekke personer som har gjort seg særlig gjeldende ved sin innsats og som det av den grunn faller naturlig å feste seg nærmere ved. Når det gjelder den moderne hvalfangsts tilblivelse, er det mange som fortjener å bli minnet – både utlendinger og nordmenn –, og det er i dette bindet gjort et alvorlig forsøk på å peke på de virkelige fortjenester hver og én har innlagt seg på dette område. Det er likevel én person som ruver høyt over alle andre i denne boken, og det er Svend Foyn. Det rikt bevarte kildemateriale gir overveldende vitnesbyrd om at hans innsats var ualminnelig stor og betydelig. Det er nok meget sjelden at en enkelt person har en så stor del i grunnleggingen av en næringsgren av større format. Svend Foyn satt inne med helt særegne evner og egenskaper, han var en veldig naturkraft som tiden tok i sin tjeneste.

I den første hovedperiode av den moderne hvalfangsten ble hvalen hovedsakelig fanget langs Norges nordligste kyster av menn fra Vestfold. Den fangstvirksomhet vestfoldingene introduserte på Finnmarkskysten, representerte noe revolusjonerende nytt og den grep på mange måter forstyrrende inn i de noe «underutviklede» livsvilkår som den gang rådde grunnen der nord. Mennene sørfra hentet rikdommer i havet langs kystene av Finnmark, og denne fortjenesten fikk den forholdsvis fattige innfødte fiskerbefolkningen liten eller ingen del i. Tvert imot fikk de noe ubehag av stinkende hvalkadavre og av en jaging og skyting som urodde dem og i noen grad vel virket uheldig inn på deres fiskerier. Her var friksjonsstoff nok og det kom snart til kamp, en kamp som først førte til restriksjoner for fangsten og i 1904 til totalt fangstforbud i det nordligste Norge. Nettopp fordi kampen fikk så viktige følger, er det lagt vinn på å utrede årsaken til den og på å gi en så vidt mulig uhildet fremstilling av denne konflikt som etter hvert tok ganske store proporsjoner og kom til å spille en viss rolle i norsk politisk liv i tiden omkring hundreårsskiftet.