Flk "Kommandøren I"

Flk "Kommandøren I"

Kokeri nummer 3 i en serie på 10.
A/S Vega (H. A. Christensen, Sandefjord) sitt kokeri «Kommandøren I». Dette kokeriet fanget med tap utenfor Kamsjatka, Mexico, Galapagos og i Beringstredet i fire sesonger. Skipet ble solgt til Pesca i 1927 og omdøpt «Ernesto Tornquist». Fungerte som kokeri fram til 1930. Etter opplag i Sandefjord blir hun konvertert til transportskip for ruten Grytviken – Norge, og er i denne rollen fram til hun forliser uten tap av liv i 1950.

Elefantsel-jakt

Elefantsel-jakt

En selfanger driver en elefantsel-okse ned mot vannkanten i Bay of Isles. Denne oksen var antagelig ca 10 år gammel og kan ha veid tre og et halvt tonn. Bare okser over 3,5 meter fra nesetipp til hale var tillatt å ta, og antallet ble strengt kontrollert.
Argentinske Pesca hade enerett på elefantseljakt på Sør-Georgia. Dette ga et ok tillegg i fortjenesten hvert år, og særlig mot slutten av hvalfangsten skulle den spille en rolle. Men det var aldri så lønnsomt at det kunne veie opp for en mangel på hval.
Fotograf: Nigel Bonner
Med tillatelse fra Jenny Bonner.
Takk til Sarah Lurcock ved museet i Grytviken på Sør Georgia for den opprinnelige bildeteksten til dette lysbildet.
Klikk på bildet for større versjon.

 

Kirken i Grytviken

Kirken i Grytviken

Første bildet i en serie fotografier tatt av Theodor Andersson mellom 1920 og 1932. Personene i bildet er ikke identifisert.
Andersson-fotografiene fra arkivet er ikke sortert etter dato og kan derfor vanskelig tidfestes mer nøyaktig, men der det er bilder av skip og bygninger vil det være mulig for noen med mer inngående kjennskap til disse feltene å kunne si noe om år.
Lagt ut med tillatelse fra Hvalfangstmuseet i Sandefjord.
Fotograf: Theodor Andersson
År: 1929-32
Klikk på bildet for større versjon.

Grytviken 1909 oversikt

Grytviken 1909 oversikt

Beskrivelse av bygningene i bildet har vi fått fra professor Basberg i Bergen og er basert på et Pesca-kart fra 1911.
A: Det fremkommer ikke på mitt kart. Et lagerskur av et eller annet slag?
B: Samme som A.
C: Det kan være bakeriet (Panaderia), men mest sannsynlig en boligbrakke (Edificios Administration & Habitacion No. II)
D: Bestyrerboilig, kontor etc. ‘Villa’ (Edificios Administration y Habitacion No. I)
E: Kokeri – antagelig spekkokeri (Fabrica No. II)
F: Proviantlager (Deposite para provisiones)
G: Lagerskur av et eller annet slag. Det er oppført på kartet, men teksten er uleselig.
H: Kokeri – antagelig kjøtt og bein, eventuelt guanoanlegg (Fabrica No. I)
I: Antagelig fjøs og grisehus (Invernadero vacuno y porcino)
J: Brakke – det som ble hetende ‘Russebrakka’ ( Barraca No. I)
De to lange radene er oljetanker (Tanques p aceite)
Bildet er tatt i januar 1909 og vi ser det nedriggede seilskipet Louise bak transportskipet Claus Horn, og barken Rolf til høyre.
 
 
Fra Reidar Ottesen
Klikk på bildet for større versjon.
Available in high resolution

Ny Bidragsyter!

Ny Bidragsyter!

Takk til Yngve Nordbakk som satte oss i kontakt med Ina og Terje Berg. Gjennom dem har vi fått en serie fotografier tatt, i all hovedsak, på landstasjonen Grytviken, på Sør-Georgia. Fotograf er ukjent. Originalene var på papir og er scannet på en Epson V700 i 2400 dpi, 48bit RGB.

Jakt på Leopardsel i Morenefjorden

Jakt på Leopardsel i Morenefjorden

På slutten av vinteren sesongen 48-49 var vi fire kamerater som en søndag planla å dra ut for å jakte på leopardsel. Til turen fikk vi låne en bøyebåt (ble brukt til å hente inn skutt hval fra bøyen og inn til flenseplan på land. Båten hadde sterk dieselmotor og styrehus).
Vi tok oss ut på fjorden (Cumberland) utenfor Grytvika uten å se spor etter sel. Vi søkte inn i Morenefjorden, en liten trang fjord innafor Hestesletta hvor vi oppdaget stor koloni med sel. Her felte vi fem dyr som ble flenset på stedet og tatt om bord. Hvert dyr veide ca 100 kg. Etter 3-4 timer satte vi kursen mot stasjonen igjen med den tunge lasten.
Turen tilbake ble ganske dramatisk da vi ble møtt av et grunnbrott som trolig hadde oppstått på grunn av tidevannet. Den volsomme bølgen mot oss gjorde at vi måtte bakke, for så å ta oss ut igjen når havet la seg. Dette måtte vi gjøre to ganger når bølgene kom. Takket være erfarne kamerater klarte vi å manøvrere oss ut. Disse var Einar fra Ramnes, førstereis som jollegutt på bøyebåten og Rolf Hansen fra Langesund (nr. 1 fra venstre i bildet), som hadde god erfaring på sjøen.
 

– Leif Brandt